Notes on European political culture
10
Jun
2014
What is new and what is old about the EC presidency
Against the backdrop of the recent boat-rocking European Parliament elections, which saw the extreme right groups—in particular France’s Front National—make prominent inroads, the process of electing on new president of the European Commission is revealing a new story not only about the politics of the post, but about the particular historical setting in which Europe finds itself.
News comes from Harpsund, Sweden that opposition is growing against the nomination of Jean-Claude Juncker, former Prime Minister of Luxembourg, member of the European People’s Party. With a long and eminent career in European top-politics behind him, Juncker is widely respected as a highly competent political voice in European politics. Why is his candidacy to the post of EC president on the brink of stalling?
More…
12
Nov
2013
Transatlantic science week
Trust as a proxy of certainty
Presentation at the Transatlantic science week conference, Washington, 12 November
Presentation slides here
15
Jun
2013
Security as ethics
Security as ethics (in German)
Keynote address to the conference Sichere Zeiten, hosted by the German Ministry of Research and Education.
6
Jun
2013
Terrorism and responsibility
Terrorism and responsibility (in Norwegian)
Keynote address to the annual research conference of the Norwegian Police College.
Text in Norwegian here
Audio in Norwegian here
18
Apr
2013
Politics of regret
Op-ed. Politics of regret gives no guarantees Aftenposten, 18 April, 2013 (in Norwegian)
available here. Google translate version here
1
Mar
2013
EKKO interview
Interview on EKKO about cultural differences in security expectations, 1 March, 2013 (in Norwegian).
25
Jan
2013
Dagsnytt 18 Terrorismens byråkratisering
Dagsnytt 18 appearance surrounding ‘The bureaucratization of terrorism’, 25 January, 2013 (in Norwegian).
25
Jan
2013
Terrorismens byråkratisering
Terrorismens byråkratisering (The Bureaucratization of Terrorism) in Morgenbladet, 25 January, 2013.
Read here. (Google translation here).
27
Aug
2012
What is societal security? After 22/7 (in Norwegian)
Rapporten til 22. julikommisjonen har blitt rettmessig roset som et omfattende faktagrunnlag som danner utgangspunktet for reform og bedring.
Men det er påfallende at kommisjonens rapport og debatten omkring den forstår samfunnets sikkerhet som en teknisk utfordring. Rapportens kritikk handler om veisperringer, radiosamband, IKT systemer, helikopter og båter, og politiets prosedyrer. Svikt i sikkerhet skyldes, i rapporten, svikt i disse systemene. Forbedringspotensialet for samfunnssikkerheten i Norge skal ligge i påkosting av infrastruktur, oppgradering av kommunikasjons- og IKT-systemer, og revidering av politiets rutiner.
Kommisjonen bruker « samfunnssikkerhet » som om samfunnet var en gjenstand blant gjenstander, noe som kan og bør sikres. Men samfunnet er en levende, handlende og reagerende aktør. Samfunnet er ikke bare mottaker av sikkerhetstiltak, det er også med på å skape sikkerhet.
Samfunnssikkerhet har altså en dobbeltbetydning. På den ene side dreier det seg om samfunnets sikkerhet, om et samfunn som er verdifullt og sårbart, og har behov for beskyttelse gjennom statlige etater som politiet. På den andre side dreier det seg om samfunnets sikkerhet, om den enestående type sikkerhet som kun samfunnet kan gi.
Samfunnet er ikke lik staten og er heller ikke avhengig av staten for sin sikkerhet. Tvert imot, det er trolig i stor grad staten som avhenger av et velfungerende, solidarisk, og tillitsfullt samfunn for den type politiske kontinuitet som kjennetegner Norge.
Dette innebærer at samfunnet ikke bare er et beskyttelsesobjekt for en teknokratisk stat, men en sikkerhetsaktør, og håndtering av samfunnssikkerhet er et samspill mellom statens tilgengelige sikkerhetstiltak (infrastruktur, kommunikasjons- og IKT-systemer, og politi) og samfunnets verktøykasse (verdier, tradisjoner, samhold, solidaritet, kultur, osv.). At samfunnet ikke er et passivt, livløst objekt som kan beskyttes som en juvel i en skrin, men en aktiv, reagerende aktør forklarer også de til dels negative virkningene av tekniske sikkerhetstiltak gjort i samfunnets navn (ubehag, mistillit, bekymring, frykt og til og med usikkerhet).
Da statsministeren dagen etter terrorangrepet snakket som å svare på terror med mer demokrati og mer åpenhet var det ikke bare for å minne oss om de gode liberale verdiene. Det var fordi demokrati og åpenhet faktisk gir sikkerhet. Ikke sikkerhet som beskyttelse mot mord og ødeleggelse, men samfunnssikkerhet som samfunnets evne til å verne om sin egen stabilitet og kontinuitet. Det er nettopp dette vi har opplevd nå i ett år etter 22. juli.
Hadde ikke det norske samfunnets sikkerhet vært robust og stabil så hadde regjeringen for lengst måtte gå av. Dersom usikkerhet og frykt hadde vært resultatet—i tillegg til det forferdelige menneskelige tap—hadde terroristen vunnet slaget. Men samfunnet og samfunnssikkerhet er robust i Norge. Og vi bør gå forsiktig frem med å sammenstille samfunnets sikkerhetsbringende evne med politiets effektivitet.
1
Jul
2012
Dialectical constitutionalism?
Dialectical constitutionalism?
in John Erik Fossum and Agustín José Menéndez (eds.), A Multitude of Constitutions? European Constitutional Pluralism in Question. Oslo: ARENA, 76-82.
Download here